Gjøvik Arbeidersamfund ble stiftet i 1875 under navnet Gjøviks Forening, en klart filantropisk forening. Det skulle være et fritt, upolitisk forum for alle hederlige mannspersoner. Den første formannen var fogd Hans Sverre Sommerfeldt, mens drivkraften i foreningen nok var hos nestlederen Aksel Fahlstrøm. Han var sterkt påvirket av den Grundtvigske folkeopplysningstanken og formålet med foreningen var å fremme opplysning blant menigmann. I 1880 gikk denne foreningen sammen med foreningen Venskaben og tok navnet Gjøvik nye Arbeidersamfund.

I 1885 etablerte Gjøvik Arbeidersamfund en syke- og begravelseskasseordning der medlemmene kunne få økonomisk støtte. Gjøvik Arbeidersamfund organiserte også innsamling av penger og klær til ”Fattige Børns Bekledning”, julen 1889 fikk 18 familier hjelp fra denne innsamlingen.

​

Bygningen settes opp i årene 1888/1889. Johan Castberg er leder for Samfundet fra 1889 (overtar pga Aksel Fahlstrøms dødsfall) til han blir stortingsrepresentant i 1901. Som stortingsmann gjør han seg bemerket som og arkitekten bak konsesjonslovgivningen, barnelover og sosiallover i ulike Venstre-regjeringer.

​

Bjørnstjerne Bjørnsson holder en rekke taler på Samfundet. Mest kjent er talen ved 100-årsfeiringen for den franske revolusjonen i 1889. Bjørnson benyttet anledningen til å tale for løsrivelse fra Sverige og talen ble kjent over hele landet og nede på kontinentet.

​

Arbeidersamfundet var i mange tiår byens storstue med alle typer arrangement. Fram til 2.verdenskrig er Storsalen også Bystyresal. Kommunen overtok bygningen rett før krigen etter at den opprinnelige eierforeningen ikke lenger var i stand til å drive Samfundet.

​

September 2017 ble bygården kjøpt av Showstart AS som skal drifte huset som en kulturarena med både byscene, egne arrangement og utleie av lokaler.

​